1888 - 1959)

IGNAZ NEUMARK 

TAR AVSKJED MED KRISTIANIA

Dagbladet 1922

Ved en beneficekonsert til ære for den populære konsertmester.

Mandag skal den populære dirigent Ignaz Neumark ta avskjed med Kristiania musikkpublikum ved en konsert i Filharmoniske selskap. Som en erkjentlighet for hans iherdige og fruktbringende arbeid for aa heve musikklivet i Kristiania, vil hele inntekten tilfalle hr. Neumark.

Ignaz Neumark har nu i snart fem aar vært en av forgrunnsfigurene innen byens musikkverden. Ved krigsutbruddet befant han sig i Berlin og som saa mange hundre andre russere og polakker maatte han over hals og hode flykte ut av landet. Han var saa heldig aa komme med dets siste tog over den danske grense. 

Da han kom frem til Kjøbenhavn var verdenskrigen allerede brutt ut. Hans stilling var ikke nettopp misundelsesverdig. Uten eksistensmidler, uten venner og uten aa kunne et ord dansk stod den 25 aarige musiker i Kjøbenhavn som landflyktig. Men Neumark tapte ikke fatningen. Allerede næste dag innfant han sig i et av de store musikkforlag og bad om aa faa noget aa gjøre. Tilfeldigvis befant der sig samtidig en kabaretdirektør i forlaget og da han hørte hvad det gjaldt, tilbød han den unge polske musiker paa stedet et engagement som kabaretakkompagnatør. Neumark mottok tilbudet med glede, for leve maatte han jo, det var for øieblikket ikke meget aa velge mellem.

Ja det var en merklig og beveget tid – sier hr. Neumark under en samtale vi hadde med ham igaar i anledning hans benefice konsert – jeg slet meget ondt, blev kafemusiker, spilte paa den ene kneipe efter den annen, men tok gudskjelov det hele med godt humør og nu er jeg virkelig stolt over aa ha gjennemlevet den motgangstiden.

Til Norge kom jeg paa en næsten eventyrlig maate. Uten aa ha en eneste bekjent heroppe reiste jeg paa maafaa til Kristiania efter i 1917 aa ha gitt min egen selvstendige konsert i Kjøbenhavn. Saa optraadte jeg som gjest i Musikkforeningen og mottok i 1918 stilingen som foreningens dirigent. Da Filharmoniske Selskap blev grundet, mottok jeg stilling som dirigent der og ledet alle orkesterets prøver i de fire første ukene før sesongen begynte,

I løpet av de to sesonger jeg var knyttet til Filharmoniske, dirigerte jeg ca 120 konserter. Dessuten akkompagnerte jeg ved en hel rekke solistkonserter og var gjentagne ganger gestedirigent i Bergen. Det kan være at det var litt anstrengende men er det ikke nettopp arbeidet som er det morsomste her i livet?

Hvordan har De likt Dem her i Norge?

Storartet. Jeg er efterhaanden blitt helt innforlivet i byens musikkliv og har heldigvis opnaad den største anerkjennelse fra publikums side og – for den overveiende del – ogsaa fra kritikkens side.

Vi kommer inn paa spørsmaalet om hvad det kreves for aa bli en dyktig dirigent.

Jeg har inntrykk av, sier hr. Neumark, at det brede publikum egentlig ikke helt ut forstaar hvor dirigentens kall og opgave stikker. Man har ikke helt paa det rene hvordan resultatet blir til. Det kommer vel av at dirigentens dyktighet best manifesterer sig under prøvene. Og det er egentlig en ulykke at saa mange musikere velger dirigentløpebanen som er saa meget vanskeligere og mer komplisert enn de fleste aner. Det er en lang og slitsom vei og efter min opfatning maa man helst være født til dirigent og dessuten arbeide kollosalt meget for aa opnaa de resultater man tilsikter.

Og nu skal De altsaa forlate Kristiania for godt?

Ihvertfall foreløbig Jeg har lenge folt trang til aa faa mig en liten luftetur det er jo snart 8 aar siden jeg var utenfor Skandinavien. I sommer var jeg riktignok en liten tur ute men det blev bare en sviptur. Jeg dirigerte blandt annet Filharmoniske orkester i Libau i Lettland og gjestet senere i Munchen, Wien og Berlin. Senere gav jeg en rekke konserter i min fødeby Warschawa. I januar var jeg gjest i Bergen – og mandag tar jeg i ethvert fall for en tid farvel med mine venner i Kristiania. 

Konserten? Den er ikke saa meget aa si om Det blir først og fremst den siste og eneste anledning byens musikkpublikum faar til aa høre mig dirigere for like efter konserten reise jeg til Berlin og Warschawa hvor jeg er engagert til aa lede en hel rekke konserter. Jeg har ogsaa mottatt et meget ærefullt tilbud om i sommer aa dirigere de bekjente konserter i Scheveningen i Holland et tilbud som jeg selvfølgelig med glede har mottatt. 

Men det var altsaa programmet vi talte om! Først skal orkesteret spille Tschaikowskys symfoni som var det forste musikkverk jeg dirigerte i Kristiania. Saa skal konsertmester Kolberg spille i Mendelsohns sonaten og fru Grete Schou synge et par av Alnæs’ nyeste sangkomposisjoner og tilslutt skal jeg dirigere den populære Tannhauser ouvertyre som er et av det store publikums yndlingsnummere.

Kan De tilslutt si nogen smukke ord of musikklivet i Kristiania?

Med fornøilelse! Jeg tror jeg kjenner bedre til muiskklivet her enn de fleste andre kunstnere som er kommet hit senere. Det har vært mig en stor glede aa se hvordan filharmoniske konserter er blitt en nødvendighet for det store publikum. Jeg kan ikke lenger tenke mig at Kristiania kunde eksistere uten Filharmoniske.

Filharmonisk Selskap ble stiftet i februar 1919. 

I løpet av våren hadde det vært stor diskusjon i pressen om hvem som skulle få æren av å være orkesterets første dirigent. Skulle man prioritere norske kandidater, eller skulle man velge en utenlandsk dirigent som kanskje var dyktigere, men som ikke ville ha det samme forholdet til og ønsket om å ivareta norsk musikk? Pressen selv foreslo at stillingen skulle deles, og det endelige resultat ble tre kapellmestre: Johan Halvorsen, Georg Schneevoigt og polske Ignaz Neumark.

Neumark kom til Oslo i 1917. Her dirigerte han fra samme år konserter med Nationaltheatrets orkester og med Musikforeningenss orkester, blant annet med Cally Monrad som solist i sanger av Edvard Grieg. Deretter ble Neumark engasjert som fast dirigent for Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester), en stilling han hadde fra orkesteret ble etablert i 1919 til 1922. 

Published by Scandinavian Jewish Forum