SALLY STRAUSS 

A.K.A

ERICH VOGEL

DEL I

"Partisan unter dem Kriege fünf Jahren in dieser Hütte im Norwegischen Wald."

Det framgår av elevprotokollen for Maridalen skole at skolen under krigsårene 1940–45 hadde en elev med et tyskklingende navn Ilse Vogel. Ilse ble skrevet inn som elev ved skolen i høsten 1940 og var elev fram til skoleåret 1944/45. Eiendommen Åsheia er oppgitt som bosted 1940/41. 

Rubrikken for foreldre/foresatte, er ikke utfylt. I elevprotokollen for 1941/42 finner vi imidlertid navnet Erich Vogel i rubrikken for foreldre/foresatte. 

Maridalen Skole 1905 Oslo Museum. Ifølge protokollen ble Ilse
skrevet inn som elev ved skolen i høsten 1940 og var elev her
 fram til skoleåret 1944/45.

Hvem var Ilse og hvordan hadde det seg at hun med familien sin havnet i Maridalen? Og hvorfor oppgir protokollen ikke navnet på Ilses foreldre/foresatte? Hadde de noen grunn til å skjule sin identitet? 

Gjennom samtaler med datteren Gillda, noen eldre maridøler som kjente Ilse fra skoletiden, samt venner av Ilses familie under og etter krigen, har det vært mulig å rekonstruere Ilses historie.

Gillda forteller om moren Ilse og hennes nærmeste familie, moren Johanna og stefaren Sally Strauss, en tysk jøde sammen med sine nærmeste, som klarte å holde seg skjult i en hytte i Maridalen gjennom krigsårene, uten å bli fanget opp av nazistene. 

Familien kom til Norge i 1938 som tysk-jødiske flyktninger, på flukt fra et hjemland der jøder allerede gjennom flere år var blitt utsatt for økende diskriminering og forfølgelse, etter hvert med fare for deportasjon og likvidering. 

Den tyske okkupasjonsmakten var gjennom hele krigen tallrikt til stede i Skar leir innerst i Maridalen, og trafikkerte veien til og fra Skar. Senere annekterte Gestapo/SS i deler av krigen postfunksjonærenes feriehjem, Dusgård, ca. 1 km fra hytta der familien bodde. Dusgård lå ved oppkjørselen til Hauger gård. (huset ble revet i 1970). 

Den tysk-jødiske familien ble aldri sporet opp av norske nazister / tyskerne i løpet av krigen selv om det nærmest vrimlet med tyskere langs veiene i Maridalen. Hytta familien bodde i, lå imidlertid godt tilbaketrukket og skjult et par hundre meter oppe i skogen vest for Gamle Maridalsvei ved Skar gård. 

Til Norge kom den lille familien etter først å ha flyktet fra hjembyen Nürnberg i 1934 til Praha, og derfra videre via Polen og Sverige til Norge i 1938. 

Ilse ble født i Nürnberg i 1929, moren hennes Johanna Katarina Betz (pikenavn) ble født 1899, Nürnberg. Faren Georg Vogel, født ca. 1900. Johanna utdannet seg, i likhet med sin mor, som buntmaker. 

Kort tid etter Ilses fødsel ble foreldrene skilt. Faren Georg beholdt Ilses storesøster, Helga Helene (1 ½ år eldre enn Ilse), og giftet seg senere på nytt. 

Johanna etablerte etter skilsmissen et forhold til Sally Strauss, opprinnelig en venn av eksmannen Georg. Sally var tysk jøde. 

Tyskland, og ikke minst Nürnberg, var på denne tiden sterkt preget av nazismens framvekst og økende antisemittisme.

Allerede i 1933 var faresignalene svært tydelige: 1. april 1933 ble det igangsatt en nasjonalistisk boikott av alle jødiske forretninger over hele Tyskland, og 10. mai ble bøker av jødiske forfattere brent. Jødiske leger ble fratatt sykehuspraksis, embetsmenn avsatt, pensjoner nektet, kunstnere forbudt å opptre, kvoteordning innført ved universiteter og skoler, pressen og forlagene "renset". 

I 1934 må Sally og Johanna, med datteren Ilse, ha følt at det begynte å brenne under føttene deres. De valgte å flykte til Praha, der de ble boende i 4–5 år. Byen hadde en stor tyskspråklig befolkning, særlig jødisk. Mesteparten av byens 50 000 jøder døde under holocaust under andre verdenskrig.

Gjennom Sallys jødiske nettverk, fikk Johanna mulighet til å utøve sitt yrke som buntmaker, og hun hadde mange kunder blant byens bankierer og andre velstående innbyggere. 

Også i Praha pustet nazismens frammarsj den lille familien i nakken. Johanna og Ilse fikk selvsagt høre om de rasistiske Nürnberglovene, vedtatt av den nasjonalsosialistiske partidagen i 1935, som bl.a. forbød alle ekteskapelige og ikke-ekteskapelige forbindelser mellom jøder og "ariere". 

I oktober 1938 ble de sudettyske områdene av Tsjekkoslovakia innlemmet i det stortyske riket som ledd i Münchenavtalen. Natten mellom 9. og 10. november 1938, senere kjent som Krystallnatten, raserte de tyske nazistene en lang rekke jødiske butikker og synagoger i Tyskland. 

Nyheten om dette nådde også Praha. Mange av Sally og Johannas jødiske venner valgte å komme seg vekk. Mange reiste via Polen til Sverige, og derfra videre til Norge og England. Men Johanna nølte med å dra. Hun ønsket å få med seg Ilses storesøster, Helga Helena, og reiste derfor ens ærend til Nürnberg for om mulig å bli gjenforent med datteren, og få henne med seg videre. Turen til Nürnberg var forgjeves. Eksmannen ville ikke gi fra seg foreldreretten til datteren. 

For Sally og Johanna ble det mer og mer klart at de måtte komme seg av gårde. Johanna og datteren Ilse 9 år, reiste først til Gdynia i Polen og derfra med båt til Stockholm og tog til Oslo i 1938. Sally kom til Norge noe senere. 

Familien hadde etter ankomsten til Oslo et par relativt gode og fredelige år: Ilses mor fikk seg jobb som buntmaker i firmaet Hans Holms Pels, og Sally etablerte seg som skredder. Ilse ble tatt opp som elev ved Smestad og senere ved Uranienborg skole, like ved leiligheten familien fikk leie i Gyldenløves gate 18. 

Med krigsutbruddet 9. april 1940 endret situasjonen seg. Ilses foreldre valgte å bryte opp nok en gang, og fryktet ut fra erfaringene fra Nürnberg og Praha å bli innhentet av nazistene. De fant seg et skjulested i en hytte i Maridalen.

Elevbilde fra Maridalen skole. Ilse i første rekke til venstre

Sally og Johanna hadde opparbeidet seg et nettverk av norske kunder og kontakter, noe som skulle vise seg å bli helt avgjørende for familiens skjebne etter krigsutbruddet i 1940 og i årene som fulgte. 

Blant disse kontakter hørte ekteparene Else og Kaare Monn, Korsvoll, og Johanne (Elses søster) og Olav Brennhovd. I dag bor Johanne og Olav Brennhovds datter og svigersønn, Mette og Erling Rimehaug, i huset. De har opprettholdt kontakten med Ilse og datteren Gillda helt til i dag.

østerrikske soldater. Joseph Kraval nr. 3 fra v. - FOTO: Grete Tunsjø

Mettes far, Olav Brennhovd, var prest og han ble etter krigsutbruddet i 1940 involvert i motstandsbevegelsen. I 1942/43 deltok han i en operasjon, kjent under navnet Carl Fredriksens transport, som reddet omkring 500 jøder over til Sverige. På grunn av sin deltakelse i denne operasjonen ble han i februar 1943 arrestert av tyskerne og dømt til 8 års tukthus. 

Erling Rimehaug har i boka "Jeg kan ikke hate" (Luther forlag, 2013), skildret sin svigerfars liv før, under og etter krigen. Men Olavs svigerinne, Else Monn, dro gjennom hele krigen regelmessig på besøk til Sally med familie i hytta i Maridalen, med mat og dagligvarer i ryggsekken. 

Familien fikk leie hytta i Maridalen (Åsheia). Denne lå et sted oppe i skogen vest for Skar gård og var godt skjermet. Den ble revet for noen år siden, men er erstattet av en moderne enebolig. Gårdbrukeren på Skar gård, Ivar Brodin, er idag omkring 85 år og han bekrefter at han husker godt familien. 

Hans foreldre leide ut hytta, som var enkel, uisolert og uten innlagt vann, men den skulle gi dem den beskyttelsen de trengte under krigsårene, og spesielt etter deportasjonen av de norske jødene i november 1942. Idag er det ett av barnebarna til ekteparet Brodin fra krigens dager, Nils Jørgen Brodin, som bor på eiendommen Åsheia. 

Familien Vogel/Strauss hadde muligens allerede fra før krigen, nær kontakt med landhandleren i Maridalen, Oskar Johansen på Rugda. Mange av de jødiske flyktningene som kom til Norge fra Tsjekkoslovakia mot slutten av 1930-tallet, var kommunister, og hadde deltatt aktivt i motstandsarbeid mot nazismen før de flyktet. Muligens gjaldt dette også Sally, uten at vi kan vite det for sikkert. Om så er tilfellet, hadde den jødiske flyktningen og landhandleren i Maridalen et felles engasjement.

Bilde av Sally foran hytta: Fotograf ukjent

Grete Tunsjø, én av Ilses klassevenninner på Maridalen skole, og datter av Oskar Johansen, forteller at faren var medlem av Norges kommunistiske parti, og at han under krigsårene deltok aktivt i illegalt arbeid tilknyttet den såkalte Osvaldsgruppen, med landhandleriet som et viktig knutepunkt og samlingssted. 

Ifølge Grete, var det faren Oskar som "skaffa Sally hytta, passa på ham og fora dem med mat". Takket være gode hjelpere i og utenfor dalen fant den tysk-jødiske familien seg derfor et tilfluktsted i Maridalen der de klarte å holde seg skjult gjennom krigsårene.

Tilgang til mat hadde Oskar Johansen via landhandleriet, men spesielt mot slutten av krigen ble tilgangen på mat knapp for folk flest, og regulert ved rasjoneringskort. 

Oskar Johansen. Bilde tilhørende fam. Tunsjø

Det var i den forbindelse Osvaldgruppa i april 1944 stjal et stort antall rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd og 600 kilo tobakk fra Langaards tobakksfabrikk. Tobakk var en etterspurt vare blant "gutta på skauen", og noe av tyvegodset og rasjoneringskortene havnet hos Johansen på Rugda, og ble fordelt videre derfra til motstandsfolk. Grete forteller at hun som tenåring ble satt til å gjennomgå og systematisere rasjoneringskortene Osvaldgruppa hadde stjålet.

DEL I

Forfatter Tomas Øvergaard