Kjøpmann Moritz Rabinowitz 

Som jødenes fremste talsmann i Norge ble Moritz Rabinowitz (1887-1942) en torn i øyet for Hitler. Da Tyskland gikk til angrep på Norge den 9. april 1940, sto Rabinowitz høyt på listen over personer som skulle arresteres.

Moritz Rabinowitz ble født i den polske byen Raigrod den 20. september 1887. Hans far, Isak Levy, var en fattig rabbiner, mens han mor, Chaia Rosa, drev en liten kolonialbutikk. Frem til han var 11 år gammel var han elev ved den jødiske skolen hvor hans far var lærer. 

Han forlot deretter den religiøse skolen og begynte ved en ordinær borgerlig skole hvor han blant annet fikk opplæring i fremmedspråk. 

Da han var 14 år gammel, fikk han brev fra en slektning i Norge som anbefalte ham å dra fra Polen og heller komme til Norge. I oktober 1901 forlot han derfor Polen med kurs for Norge og Bergen. Her jobbet han for sin onkel, manufakturforhandleren Isak Eidenbom, i mange år, både i Bergen og som omreisende. 

Rabinowitz kom til Haugesund i 1911 hvor han den 11. februar dette år etablerte seg med en liten butikk i Kaibakken. Han begynte med kortevarer, men gikk senere over til konfeksjon. Allerede etter to år i Haugesund utvidet han virksomheten og flyttet inn i egne lokaler i Strandgaten 165. Fra 1932 ble lokalene i Strandgaten knyttet sammen med nye lokaler i Haraldsgaten. 

Rabinowitz var en kreativ og dyktig forretningsmann som i flere sammenhenger lå hestehoder foran sine konkurrenter. I tillegg til lave priser, var Rabinowitz flink med reklame og han var en stor annonsør i alle byens aviser. Han var tidlig ute med vindusutstillinger, og i 1927 arrangerte han byens første mannekengoppvisning fra sine butikklokaler. På 1930-tallet åpnet han filialer i Stavanger, Egersund, Odda, Sauda og Kristiansand. 

Rabinowitz nøyde seg ikke med å bare selge skotøy og herrekonfeksjon. I starten av sin karriere fikk han byens skreddere til å sy for seg. Etterspørselen steg år for år og i 1927 startet han sin egen konfeksjonsfabrikk. Bedriften het til å begynne med Haugesund Konfeksjonsfabrikk, men endret senere navn til Condor. Han forsynte ikke bare egne utsalg med klær, men solgte også til klesbutikker i hele Sør-Norge. Ja, til og med butikker i Sverige mottok herrekonfeksjon sydd i Haugesund. I 1938 kunne Rabinowitz åpne en ny stor konfeksjonsfabrikk i Flotmyrgaten som ble kjent under navnet ”Condorbygget”. Da fabrikken åpnet i 1938, gav den arbeid til 100 ansatte. Dette var den største kvinnearbeidsplassen i Haugesund. 

Rabinowitz hadde ambisjoner om ytterligere vekst og fabrikken hadde derfor plass til 350 ansatte. Condorbygget hadde også lokaler for konserter og foredrag som byens folk kunne få leie til en rimelig leie. Da tyskerne angrep Norge i 1940 sysselsatte Rabinowitz 140 ansatte ved sine forretninger og rundt 100 personer ved konfeksjonsfabrikken.

Rabinowitz gikk for å være en god arbeidsgiver for sine ansatte. Han hadde også et varmt hjerte for folk i nød, og stilte seg i spissen for flere hjelpeaksjoner. I forbindelse med firmaets 25-årsjubileum i 1936 gav han et stykke av Åkrasanden som gave til Haugesund Byselskap. Hensikten var å sikre byens befolkning adgang til stranden og eventuelt til bygging av et badehotell.

Rabinowitz ofret ikke bare sin tid på egne forretninger. Han var svært opptatt av utviklingen i Haugesund og var et aktivt medlem av Haugesund Industriforening. Etter forslag fra Rabinowitz ble det i 1935 arrangert den første varemessen for Haugesund og omegn. 

I 1916 giftet Moritz Rabinowitz seg med Johanna, f. Goldberg (1892-1939). Hun var datter av Oberkantor Goldberg i Berlin og hadde en god utdannelse. Ekteparet fikk ett barn, datteren Edith, som ble født i 1918. I forbindelse med datterens utdannelse, flyttet mor og datter til Bergen. 

Selv om Rabinowitz ikke hadde akademisk utdannelse, var han svært kunnskapsrik når det gjaldt områder som religion, politikk og samfunnsliv. Det gjorde at han med stor faglig tyngde kunne delta i datidens avisdebatter om blant annet nazismens fremvekst. Helt fra Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933 advarte Rabinowitz mot nazismen gjennom utallige leserinnlegg både i lokale aviser og riksaviser. 

I 1933 skrev han en rekke lange artikler i Haugesunds Avis under tittelen ”Verdenskrisen og vi”, hvor han forsøkte å forklare årsaken til mange av verdens problemer. Rabinowitz sende også brev til rikspresident Hindenburg i Tyskland, president Roosevelt i USA og statsminister Chamberlain i Storbritannia hvor han talte jødenes sak. 

Han var visstnok den første personen som tyskerne spurte etter da de ankom Haugesund den 10. april. Rabinowitz var forberedt på angrepet, og rømte Haugesund den 9. april. I stedet for å dra over til England, søkte han tilflukt ved ulike gårder i Haugesundsdistriktet. 

I et hefte som Gunbjørg Gismarvik har skrevet om sin far, politikonstabel Bjørn Gismarvik, forteller hun om en episode fra slutten av 1940. Faren kom opprømt hjem og var fortvilet over at Rabinowitz hadde nektet å rømme landet: ”Den tosken ville ikke. Det var skaffet fluktvei til jøden, men han nektet å forlate landet.”

Etter å ha levd på flukt i nærmere åtte måneder ble han tatt til fange av Gestapo på gården Toftekalven på Halsnøy i Kvinnherad natt til 4. desember 1940. Han ble først sendt til Stavanger kretsfengsel før han 

i slutten av februar 1941 ble sendt til Møllergata i Oslo og senere fangeleiren Ånenby. Den 22. mai samme år ble han sendt til Tyskland og fangeleiren Sachsenhausen. Her døde han den 27. februar 1942 i en alder av 54 år. Før han døde fikk han gjennom en tysker sendt en hilsen til Haugesund. 

”- Hvis du noensinne treffer en haugesunder, ber jeg Dem hilse fra meg og si at det siste jeg tenkte på foruten mine arbeidere og funksjonærer og de vennene jeg hadde i hjembyen.” 

En medfange, Erik B. Johannesen, fortalte i et intervju med Haugesunds Dagblad den 8. oktober 1945, hvordan Rabinowitz døde:

”- Han ble slått i hjel av en tysk yrkesforbryter som var brakkesjef i Sachenhausen. Denne tysker var det en kalte blokkmester på en jødeblokk. Mannen var 6 fot på strømpelesten og veide 100 kilo. En forferdelig bølle ved navn Fritz Haupt. Han ryddet ut hundrer av 

jøder med sine spesialslag under hjertet. Det var hans form for livsnytelse i Sachenshausen. 

En dag kom turen til Rabinowitz. Han le etter ugjerningen ført til Stettin og døde der få timer etter ankomsten. Dette er den rette sammenheng om hans død. En tysk versjon fra Sachenhausen oppgir den noenlunde samme dødsårsak.”

Selv om arrestasjonen av Rabinowitz ikke sto på trykk i noen av byens aviser, ble det raskt kjent. Den 1. januar 1941 skrev en gruppe som kalte seg for ”Haugesundere” et trusselbrev til politistatsråd Jonas Lie. Brevet lyder som så: 

”Herr statsråd Lie

Det tyske gestapopoliti har bl.a. her i byen tatt M. Rabinowitz. Han har gjort mer for denne byen og den arbeidsliv enn de og nogen av deres medskyldige nogensinde kommer til at gjøre. Sørg for at han blir fri hurtigst mulig. Tilstøter det ham noget kan vi ta represalier. Ønsker svar i Haugesunds Avis om de tyske myndigheter respekterer Haagkonvensjonen og dens bestemmelser ang. norske statsborgeres liv pg eiendom. Haugesundere.”

Politistatsråden tok brevet såpass alvorlig at brevet straks ble oversendt politiet i Haugesund ”til nøye etterforskning for å mulig å komme på sporet etter brevskriverne.” (Kilde: Brev fra Jonas Lie til politimesteren i Haugesund, 04.01.41)

Ingen medlemmer av familien Rabinowitz overlevde andre verdenskrig. Datteren til Rabinowitz, svigersønnen og deres sønn mistet livet i konsentrasjonsleiren Auschwitz. 

Så lenge det var varer å selge og stoffer til å sy, fortsatte virksomheten til Rabinowitz under andre verdenskrig. Ved en skjebnenes ironi var det NS-mannen, advokat, Andrew Berner Haldorsen (f. 1902), som ble forvalter eller bobestyrer av verdiene til Rabinowitz. Haldorsen, som var fra Haugesund, var under krigen først dommer i Stavanger byrett og fra 1943 var han sorenskriver i Ryfylke. Verdier til norske jøder ble konfiskert av staten under krigen. 

Da Rabinowitz satt fengslet i Stavanger i 1941, uttalte han til N. Kalberg, som var disponent for Rabinowitz’ avdeling i Stavanger, at han aksepterte at Haldorsen hadde overtatt som forvalter av Rabinowitz-konsernet. (Kilde: Brev fra N. Kalberg 22.12.1948 som erklæring i forbindelse med Haldorsens søknad om benådning.)

Haldorsen var bestyrer av all forretningsvirksomhet til Rabinowitz i 4 ½ år på vegne av okkupasjonsmakten. Disponent i firmaet, Stener Askeland, gav Haldorsen gode referanser for måten han hadde styrt virksomheten. 

Etter krigen ble Haldorsen dømt til tre års straffarbeid for både medlemskap i NS og for at han hadde tatt på seg oppdraget med å være forvalter av boet etter Rabinowitz. I forbindelse med at Haldorsen søkte om benådning, skrev Stener Askeland et brev datert den 25. november 1948: 

”I det tidsrum av ca. 4 ½ år som herr Haldorsen var tilsatt som bestyrer av M. Rabinowitz´ forretningsanliggender fikk vi anledning til å danne oss et billede av ham og hans forhold til bedriften. 

Vi er overbevist om at Haldorsens interesser alltid var rettet på å hjelpe bedriften ut av de vanskeligheter som okkupasjonen førte med seg. 

Firmaet kunne neppe fått en bedre mann enn Haldorsen i den vanskelige situasjonen forretningen den gang var i. Vi mener de tjenester han gjennom årene gjorde, oppveier den kritikk som kunne reises mot ham fordi han gikk til stillingen som bestyrer.” 

Fra 1. januar 1946 ble firmaet M. Rabinowitz overtatt av et aksjeselskap. Selskapets aksjonærer var flere av funksjonærene i bedriften med Stener Askeland som disponent. Askeland hadde arbeidet i bedriften i 26 år. Salget omfattet også konfeksjonsfabrikken Condor. På det tidspunktet sysselsatte bedriften 80 ansatte. (Kilde: HD 02.01.46)

Livet til Rabinowitz fikk en tragisk slutt, men minnet om den driftige jødiske forretningsmannen lever fremdeles hos de fleste på Haugalandet. I 1986 hedret Haugesund kommune minnet over Moritz Rabinowitz. På jødenes minnedag for Holocaust, den 6. mai i 1986 ble det avduket en minnestein over Rabinowitz. Minnesteinen står i M. Rabinowitz park, helt sør i Haraldsgata.

Med takk til Tor Inge Vormedal for bidrag.