G E O R G  R E C H E N B E R G

Georg Rechenberg (1902 - 1973), født i München, i Bayern, Østerike, var utdannet tanntekniker, og var medlem av det sosialdemokratiske partiet da Tyskland okkuperte Østerrike i februar 1938. 

Han flyktet først til Tsjekkoslovakia, men da også dette landet kom i faresonen, fikk han hjelp fra en norsk organisasjon som het «Arbeidernes Justisfond».

Georg Rechenberg var politisk flyktning i Norge da landet ble okkupert i 1940 og deltok som frivillig i kampene i april 1940. Han kom til Norge fra Østerrike i juni 1938 og bodde i Haugesund, bl.a i Øvregt. 182. 

Rechenberg hadde som politisk flyktning blitt arrestert i september 1940, men sluppet fri etter en tid, trolig for å være tolk for tyskerne. Dette ga ham mulighet til å høre tyske nyheter på radioen som han så formidlet til motstandsbevegelsen. Han var en av de få som overlevde deportasjonen av de norske jødene. Hans mor, søsken, onkler og tanter ble utslettet. 

Georg Rechenberg etter krigen en sommerdag i hagen i Øvregata i Haugesund, 1948

I løpet av andre verdenskrig ble 772 norske jøder deportert for tilintetgjørelse. Kun 34 vendte tilbake i live. En av disse var Georg Rechenberg fra Haugesund.

Moritz Rabinowitz (1887-1942) var en av Norges mest kjente jøder og om ham er det skrevet både bøker og laget film og teater. Han var en svært driftig forretningsmann fra Haugesund som hadde flere hundre personer i arbeid da krigen brøt ut. Men Rabinowitz var ikke den eneste jøden i Haugesund før krigen. 

I juni 1938 tok Haugesund i mot en politisk flyktning som het Georg Rechenberg. Han var født i München i 1902, men hadde sin oppvekst i Wien i Østerrike. I juni 1938 kom han til Norge og Haugesund som politisk flyktning.

Rechenberg, som var utdannet tanntekniker, var medlem av det sosialdemokratiske partiet da Tyskland okkuperte Østerrike i februar 1938. Han flyktet først til Tsjekkoslovakia, men da også dette landet kom i faresonen, fikk han hjelp fra en norsk organisasjon som het ”Arbeidernes Justisfond”. 

Etter planen skulle han få hjelp til å komme over til USA, men kom først til Oslo, hvoretter han ble sendt til en hytte eid av Jern & Metall i Førresfjorden. Derfra ble veien kort til Haugesund hvor han valgte å slå seg ned.

Da tyskerne okkuperte Norge fra den 9. april 1940, visste Rechenberg at livet hans sto i fare. Selv om han bare var såkalt ”halvjøde”, ville ikke det gi ham noen form for beskyttelse. 

På grunn av sin status som politisk flyktning ble Rechenberg arrestert av politiet i Haugesund den 9. september 1940 og sendt til Møllergata 19 i Oslo hvor han satt i tre måneder. Rechenberg ble løslatt den 4. desember 1940, samme dag som Moritz Rabinowitz ble arrestert av Gestapo på gården Toftekalven på Halsnøy i Kvinnherad. 

Dette gav senere grobunn for ulike rykter om han. I et intervju med avisen Haugesunds-Pressen den 7. juli 1945, fortalte han at han var litt i tvil om han skulle returnere til Haugesund etter krigen på grunn av ryktene som hadde gått om ham.

”- Jeg vet jo at det ble skumlet en del om meg som spion i begynnelsen av krigen – fordi jeg slapp ut igjen etter at jeg var tatt første gang og hadde sittet inne en tid. Min frihet varte ikke lenge, men lenge nok til å skape rykter.”

Etter at Rechenberg slapp ut fra arresten i Møllergata vendte han tilbake til Haugesund hvor han blant annet måtte arbeide som tolk på ulike anlegg for tyskerne. I et intervju i avisen Tidens Tegn i Kristiansund i 1970 fortalte Rechenberg at han gjennom sitt arbeid som tolk fikk adgang til å høre på nyhetene og på den måten samle opplysninger som han sendte videre til motstandsbevegelsen. 

I det samme intervjuet fortalte han også at han i aprildagene 1940 var med i den lokale motstandskampen, altså gruppen av frivillige soldater som sto under kommando av kaptein Ragnvald Westbøe (1897-1945).

Rechenberg var mer eller mindre en fri mann i Haugesund fram til oktober 1942. Den store massearrestasjonen av jøder over hele Norge fant sted natt til den 26. oktober 1942. I tillegg til Rechenberg ble også Hans Reichwald, svigersønnen til Moritz Rabinowitz, arrestert i Skånevik og brakt til Haugesund den 26. oktober. 

Dagen etter ble de sendt til Stavanger. Sammen med syv andre jøder fra Rogaland ble de transportert med tog til Vestfold og satt der i arrest på Berg interneringsleir. Den 26. november samme år ble Rechenberg sammen med 227 jødiske menn sendt med tog til Oslo hvor dampskipet ”Donau” lå og ventet. 

I tillegg til mennene fra Berg interneringsleir hadde norsk statspoliti også arrestert 305 jødiske kvinner og barn. Skipet med de 532 jødene ble sendt til Stettin på grensen mellom Tyskland og Polen. Her ble de lastet over i tog som tok dem til Auschwitz. 346 kvinner, barn og eldre ble sendt til gasskammer ved ankomst. Resten ble satt i slavearbeid. Bare ni av de som ble sendt med ”Donau” kom tilbake.

Flere mindre deportasjoner ble foretatt i slutten av 1942 og begynnelsen av 1943. Til sammen ble 772 norske jøder deportert for tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig. Kun 34 vendte tilbake i live. En av disse var Georg Rechenberg.

Georg Rechenberg var slavearbeider i Buna-Monowitz leiren, og som sykepleier der han blant andre traff Robert Savosnick og Ernst Hagerup-Ellingsen. Han arbeidet også med likfrakting og som skriver. I oktober 1944 ble en stor del av Auschwitz evakuert mot sør og vest, og han var innom Sachsenhausen og til slutt Dachau, leir XI ved Landsberg.

Leiren ble befridd av amerikanske styrker 1. mai 1945 og kom til Norge 9. juni 1945 med et amerikanske fly sammen med Robert Savosnick og andre deporterte fra Norge.

Hjemreisen ble organisert av Helmer Bonnevie Hartmann som arbeidet med å oppspore norske fanger i Tyskland. I Sachsenhausen møtte han Odd Nansen og han fikk Røde Kors-pakke.

I løpet av fangenskapet i Auschwitz var han selv vitne til hvordan gasskamrene ble brukt. Hvert gasskammer rommet 500 personer og ble «flittig benyttet». På slutten av 1944 var det fem krematorier i full drift, det ble «drept og brendt» «dag og natt». Rechenberg anslo at det hver dag kom 50-60 fullstappede jernbanevogner («vaggons»). I hver transport anslo at det var omkring 3000 personer og av disse ble knapt 10 % plukket ut til arbeid, de øvrige ble «forgasset og brendt». 

En tid hadde krematoriene for liten kapasitet og Rechenberg var med å grave 30 meter brede groper der likene ble bredt. Asken og knokkelrester ble brukt som gjødsel på åkrene. Seleksjon av ofre til gasskamrene foregikk helt åpenlyst. Han var vitne til at i mai 1944 ble alle i «tsjekkerleiren» sendt i gasskammeret, og kort tid senere alle i «sigøynerleiren».

Georg Rechenberg viser fram nummeret
 han hadde i fangeleiren

     

Georg Rechenberg kom tilbake til Haugesund i begynnelsen av juli 1945. Han ble intervjuet i Haugesunds-Pressen den 7. juli 1945. Han fortalte blant annet at han sammen med 51 andre frigitte fanger hadde fått bli med et amerikansk fly til Oslo, hvoretter han ble tatt hånd om av Røde Kors. Turen med fly var ikke planlagt, så det var ikke møtt fram noen velkomstkomite da de kom til Oslo.

”- Men det ble en ekstra spiss på mottakelsen likevel. Vi landet nemlig samtidig med at kronprins Olav var i ferd med å starte på sin tur til Trondheim. Kronprinsessen håndhilste på alle og ønsket oss hjertelig velkommen heim igjen.”

Etter noen uker i Oslo, dro Rechenberg tilbake til Haugesund hvor han før krigen hadde fått en del venner. Han var svært spent på hvordan byen så ut etter krigens herjinger. 

Intervjuet med Haugesunds-Pressen like etter hjemkomsten ble avsluttet slik:

”- Så kommer jeg til Haugesund og finner både byen hel og like tiltalende som før, og menneskene er like snille og elskverdige som de var den gang jeg ble sendt avgårde. Når en er ribbet for alt, og stadig har vanskelig for å forså om en virkelig lever, gjør det godt å finne et fristed som Haugesund og bli møtt av oppriktige velkomsthilsener.”

Rechenberg bodde i byen fram til 1961. I løpet av disse årene bodde han i området Øvregata-Tuhauggata, det vil si nesten samme sted som han bodde før krigen.

Ved siden av jobben i Fornøielsesparken åpnet han en liten butikk i Tuhauggata 11 hvor han solgte brukte bøker, malerier, lamper, lysestaker og lignende. 

Han jobbet for tivolidirektør Johan Basso (1886-1946) helt fram til og med 1954 da Fornøielsesparken ble flyttet til Flotmyr i anledning byens 100-årsjubileum.

En av de som husker Georg Rechenberg fra hans år i Haugesund er Odd Jansen. Rechenberg bodde nemlig i huset til hans foreldre i Øvregata 182.

– Georg var en barnekjær person og jeg husker godt at han gjorde tryllekunster for oss ungene som bodde i området rundt Tuhauggata-Øvregata, forteller Jansen og viser et bilde av Rechenberg mens han sitter ute i hagen en fin sommerdag i 1948.

– Bildet er en gave fra Georg da han flyttet fra huset vårt i 1949. Han flyttet ikke langt og vi hadde kontakt med ham i mange år, forteller Jansen.

I det nevnte intervjuet med Tidens Tegn fortalte Rechenberg at da han kom tilbake til Haugesund i løpet av et halvt år la han på seg de 30 kiloene han mistet under fangenskapet. Det han hadde opplevd i fangenskap gav ham imidlertid uro i sinnet. Han fortalte blant annet at han ikke fikk sove om nettene. Så snart han lukket øynene, fikk han mareritt.

Det var ingen psykologer som tok seg av ham da han kom tilbake til Haugesund. Selv om han i det nevnte intervju med Haugesunds-Pressen i juli 1945 fortalte at han hadde gode venner i Haugesund, har ikke vennene vært der da han trengte hjelp og holdt på å gå til grunne i byen han var så glad i.

”Jeg var full av hat til de kristne, for tyskerne var jo kristne! Jeg levde et liv i rennesteinen og livberget meg ved forskjellige småjobber. I 1952 var jeg kommet så langt ned at jeg var ferdig med dette livet. Men da var jeg beredt for Gud. Jeg åpnet for første gang Bibelen.

Rammeartikkel til Rechenberg

Beretning fra fange nummer 79.207

Utdrag fra artikkel med takk til forfatter Tor Inge Vormedal.