 |
| Kai Feinberg Kilde: Aftenposten 1947 |
Rystende anklager mot I.G Farbenindustrie.
Kai Feinberg fra Oslo vitner i Nürnberg
Nürnberg, 14 november, 1947
Den 26 årige Kai Feinberg fra Oslo ga i retten idag en rystende skildring av hvordan 29 medlemmer av hans familie og nærmeste slekt møtte døden i Auschwitz konsentrasjonsleir.
Den unge nordmannen som er den eneste overlevende av gruppen opptrådte som vitne i den saken mot 23 funksjonærer ved I.G Farben konsernet som nå behandles av en amerikansk krigsforbryterdomstol.
Han sa at fanger som ble sendt for å arbeide i I.G Farbens fabrikk ved Monowitz, vanligvis brøt sammen etter to måneder. De ble deretter sendt tilbake til Auschwitz eller henrettet i gasskamrene.
Feinberg fortalte at han og hans familie ble arrestert av Gestapo i Oslo i oktober 1942. De ble stuet sammen i godsvoger og sendt til den fryktede Auschwitz leiren.
Da de kom fram, ble de kvinnelige medlemmene av familien ble sendt til gasskamrene nesten med en gang. Feinberg selv, hans far og farens to brødre ble funnet arbeidsdyktige.
Vi ble badet, håret ble snauklippet og vi ble stående nakne i 18 timer, sa han. Det var svært koldt, ettersom det var 2. desember 1942. Så fikk vi fangeklærne. Først etter fire dager fikk vi mat – et stykke brød og en halv liter med suppe, som mest besto av vann. Vi ble innkvartert i spesialbehandlingsleiren i Monowitz.
Forholdene var uutholdelige. Den første arbeidsdagen, juleaften ble vi tvunget til å arbeide helt til kl. 3 om natten. Den 5. januar brøt min far sammen for mine øyene da han måtte bære sekker som veide 50 kilo. To dager senere døde han mens jeg var til stede. Den ene av mine onkler ble sendt til gasskamrene etter å ha skadet armen. Den andre brøt sammen og døde noen uker senere.
Feinberg erklærte at han selv brøt sammen og skulle sendes til gasskamrene, men den bilen som skulle kjøre dit kom heldigvis ikke og han ble isteden sendt tilbake til Auschwitz.
Fanger som arbeidet ved I.C Farben fabrikkene, klarte seg ikke lenger enn i høyden to måneder. Deretter ble de sendt til gasskamrene eller sendt tilbake til Auschwitz, slik som jeg, sa Feinberg (Associated Press).
Kilde: Arbeiderbladet 1947
 |
| IG Farben-fabrikk i Monowitz (nær Auschwitz) 1941 |
I.G. Farbenindustrie, tidligere tysk kjemikonsern, opprettet 1925 i Frankfurt am Main ved sammenslutning av Tysklands ledende kjemiske bedrifter. Farbenindustrie var i sin tid verdens største kjemikonsern med virksomhet innen alle kjemiens områder, drev også omfattende forskning.
1945 ble konsernet oppsplittet av de allierte og omfattet da 169 selskaper i vestsonene og 45 i østsonen, i alt ca. 850 fabrikker. I Vest-Tyskland ble kjemivirksomheten videreført i de såkalte Nachfolgegesellschaften ('etterfølgerselskaper'): Hoechst og Bayer 1951, BASF 1952. I Øst-Tyskland ble fabrikkene overtatt av staten. I.G. Farben fortsatte likevel som et børsnotert eiendomsselskap, til det gikk konkurs 2003.
I.G. Farben gikk 1927 inn i et samarbeid med Norsk Hydro og overtok 25 % av Hydros aksjekapital, mens Hydro overtok aksjer i I.G. Farben. Under den annen verdenskrig overtok konsernet de franske Hydro-aksjer og fikk dermed aksjemajoriteten i selskapet. Etter krigen ble de tyske aksjene overtatt av de franske eiere og den norske stat.
Før og under den annen verdenskrig var I.G. Farben et meget viktig selskap for det tyske nazistiske styret. Konsernets fabrikker produserte bl.a. ammunisjon og sprengstoff, syntetisk gummi og bensin som erstatningsprodukter, gassen Zyklon B til gasskamrene i konsentrasjonsleirene, samt den første nervegassen. Det brukte under krigen Auschwitz-fanger til slavearbeid i sine fabrikker og hadde i alt over 80 000 krigsfanger og tvangsarbeidere i sin tjeneste. Etter krigen ble flere av konsernets ledere dømt for krigsforbrytelser.
Kilde: Wikipedia
1945 ble konsernet oppsplittet av de allierte og omfattet da 169 selskaper i vestsonene og 45 i østsonen, i alt ca. 850 fabrikker. I Vest-Tyskland ble kjemivirksomheten videreført i de såkalte Nachfolgegesellschaften ('etterfølgerselskaper'): Hoechst og Bayer 1951, BASF 1952. I Øst-Tyskland ble fabrikkene overtatt av staten. I.G. Farben fortsatte likevel som et børsnotert eiendomsselskap, til det gikk konkurs 2003.
I.G. Farben gikk 1927 inn i et samarbeid med Norsk Hydro og overtok 25 % av Hydros aksjekapital, mens Hydro overtok aksjer i I.G. Farben. Under den annen verdenskrig overtok konsernet de franske Hydro-aksjer og fikk dermed aksjemajoriteten i selskapet. Etter krigen ble de tyske aksjene overtatt av de franske eiere og den norske stat.
Før og under den annen verdenskrig var I.G. Farben et meget viktig selskap for det tyske nazistiske styret. Konsernets fabrikker produserte bl.a. ammunisjon og sprengstoff, syntetisk gummi og bensin som erstatningsprodukter, gassen Zyklon B til gasskamrene i konsentrasjonsleirene, samt den første nervegassen. Det brukte under krigen Auschwitz-fanger til slavearbeid i sine fabrikker og hadde i alt over 80 000 krigsfanger og tvangsarbeidere i sin tjeneste. Etter krigen ble flere av konsernets ledere dømt for krigsforbrytelser.
Kilde: Wikipedia
Published by Scandinavian Jewish Forum
