Scene fra innspillingen av
"Det drønner gjennom dalen"

Det drønner gjennom dalen er en norsk film fra 1937 som ble regissert av Olav Dalgard, og produsert for LO. Det drønner gjennom dalen er den andre i en «arbeider-trilogi». De to andre er Lenkene brytes (1938) og Gryr i Norden (1939).

Et spennende tidsbilde fra 1931 - arbeidsløshetens og elendighetens år i skogsbygdene i Norge. Filmen er viktig både som filmhistorie og samfunnsskildring. Vi får et innblikk i arbeidsforhold og klassemotsetninger mellom tømmerfløtere og skogseiere.

Filmatelier i Hestestallen

“Det drønner igennem dalene" på gamle Foss brygge. Innspillingen av fagforeningsfilmen begynner

Arbeiderbladet 

24 november 1937

«Filmatelelier» står det så fint på døren til den gamle hestestallen på Foss bryggeri. Hvem skulde nå trodd at den tomme bygningen der nede i dompa skulde bli så ophøiet på sine gamle dager!

Innvendig ligger stallen – nei atelieet – badet i lys. 40-50,000 watt er installert, samtidig med andre remedier for filminnspilling. Og en hel hytter er reist i et hjørne av hallen, bygget av en tilkalt fagmann fra Odalen, Erik Gjerstadberget, som vet åssen en fløter lever og bor og innretter sig som skal innspilles.

Hvorfor en fløter? Fordi den filmen som skal innspilles skal bli en film om skogsarbeiderne, om deres første fagforening og første streik, om deres kamper med skogeierne og streikbryterne, og deres første seier.

Filmen skal brukes som ledd i den store fagforeningskampanjen som Oplysningsforbundet arrangerer, og den skal kjøres på fagforeningsmøtene for medlemmene og deres familier.

Det er AS Norsk Film som innspiller den, manuskriptforfatteren er journalist. Haraldsen i «Vestfold Arbeiderblad», iscenesetteren er Olav Dalgard hans assistent er Fredrik Barth, fotografen Reidar Lund og lydingeniøren Fritz Gerhardt.

Det var første dagen igår og innspillingen skulde egentlig vært i full sving da vi kom dit. Men det første uhellet var allerede innstruffet, hvilket alle tok som et godt omen for arbeidet videre. Nesefisken er som kjent aldri bra.

Ida Rothmann t.v - fra filmen Fant innspilt 1937

Det var Ida Rothmann som var blitt lovlig forhindret fra å komme – Nasjonalteatret holdt fast på henne på prøvene til «Eva avtjener sin barneplikt» og følgelig kunde ikke filminnspillingen komme riktig igang. Der satt de andre skuespillerne sminket og parat, men måtte til slutt pakke sammen og gå igjen. De var kommet fra teaterprøve og skulde til forestilling og slik vil det fortsette hele tiden. 

Det vil bli en anstrengende tid fremover, men filmen skal være ferdig til nyttår og det blir den nok også. 

Hvorfor bruker dere ikke atelieret på Jar? spør vi Olav Dalgard. Det vilde bli for dyrt for oss. Denne filmen skal ikke koste mer enn en tredjepart av hvad en norsk film ellers koster, og da får vi greie oss så godt vi kan her.

Det ser forresten bra ut i stallen. Hytteinteriøret kunde ikke blitt ektere noe annet sted i verden. Jesus på veggen, tøi til tørk over komfyren, blanke kobberting og gamle tiner, hvitskurt bord, vugge. I en seng ligger en uttæret gutt, Per, som har fått «Svartmyrsjuken» hvilket er utlagt tæring. Den har han fått fordi han har ligget i den rå og trekkfulle Svartmyrskoja sammen med de andre fløterne.

Moren Laura sitter ved symaskinen og gamle bestemor Turi og tre småbarn er også inne. Men datteren Tordis, som skulde vært spilt av Ida Rothmann er altså ikke tilstede og det er sørgelig for nu skulde hun springe efter doktoren.

Per har bare noen timer igjen å leve og hans død blir som dråpen som bringer begeret til å flyte over. Knut, faren, kommer til å påta sig å lede streiken mot skogeierne som hverken vil gi fløterne skikkelig lønn eller ordentlige arbeidsvilkår. Streiken vil utvikle sig med stor voldsomhet. «Det drøner gjennem dalen» er da også filmens tittel.

Mange av utescenene kan bli filmet på bryggeriets tomt, og der vil byens borgere til slutt – det blir ved juletider – få se en stor brann.

Streikbryterne kommer nemlig til å sette fyr på «Svartmyrkoja» som er reist borte ved noen bjerketrær på tomten. Det er efter at de streikende og streikbryterne er kommet til enighet, og tvinger kaksene til å gå med på lønnstillegg for fløterne.

Streikelederen Knut spilles av Tryggve Larssen, og andre streikende av Kolbjørn Brenda, Bernhoft og Aage Pedersen. Blandt streikbryterne finner vi Bjarne Bøe, Gisti, Bolling og Jac. Fjeldstad, Bille og Qværnstrøm er kakser, Myrdal er kaptein og Harald Steen doktor. Gamle Turi spilles av Astrid Sommer, Laura av Ragnhild Hall og Per av Kaare Wicklund.

Arbeiderbladet
24 november 1937

Published by Scandinavian Jewish Forum