SIGRID UNDSET

“"Alle mine levedager lengtet jeg både efter å gå den rette veien og gå mine egne villstier like fullt."

Sigrid Undset

Det ble sagt om Sigrid Undset at hun var det første mannfolket som ledet Forfatterforeningen. Men da krigen var over, glemte de henne - også hennes store innsats lenge før 2. verdenskrig. Undset var blant de første i Europa som engasjerte seg i et hemmelig nettverk for å hjelpe jøder på flukt allerede tidlig på trettitallet.

 

Sigrid Undset (født 1882 i Kalundborg i Danmark, død 1949 på Lillehammer, Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». 

På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Andalsnes, kom hun seg videre inn til Sverige med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag. 

Hun var dessuten tidlig ute med å advare mot Hitler-Tyskland og det fascistiske livssynet. Undset kom en rekke ganger i åpen konflikt med andre forfattere, ikke minst Knut Hamsun. 

I romanen Ida Elisabeth (1932) advarer hun sterkt mot å behandle sine nærmeste som første- og andre-rangsmennesker. I essayene fra samme tid advarer hun mot nazistenes rasehygiene. I romanen Den trofaste hustru (1936) diskuterer romanfigurene den fremvoksende ideologien som farlig tankegods. Hvor rett hun hadde måtte hun erfare smertelig da hennes sønn Anders 1942 falt i kamp mot tyskerne. 

Selv ble hun tvunget til å flykte til USA, hvor hun straks tok til å arbeide for frigjørelsen av Norge. Hun forfattet opprop til motstand og holdt en rekke taler i radio. En samling Artikler og taler fra krigstiden ble utgitt etter hennes død (1952). 

I erindringsboken Lykkelige dager (1942) skildret hun det frie livet før krigen. Nordmennene i eksil skulle huske hva de kjempet for. Etter at hun var returnert til Norge i 1945, ble hun i 1947 hedret med storkorset av St. Olav ”for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet”. Undset døde i 1949.

Ved den tyske invasjonen i april 1940 rømte hun. På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes. Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til Vladivostok og via Japan til USA. Der arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Etter krigen reiste hun hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer.

I januar 1944 ble hun av Jewish Welfare Board i New York hedret med en citation i anerkjennelse av hennes innsats for de som kjempet for den allierte sak.

I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St. Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.» Undset var den første kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen. Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelse.

Kilder:

Sigrun Slapgard er journalist og forfatter og har skrevet bok om Sigrid Undset "Dikterdronningen" se detaljer her.

Published by Scandinavian Jewish Forum.