 |
| Eva Scheer (1915 - 1999) Kilde: Wikipedia |
EVA SCHEER
1915 - 1999
1915 - 1999
"Det er livsnødvendig å redde den kultur Hitler ville utrydde. Det har blitt min livsoppgave. Hvis jeg har kunnet være med på å redde den minste lille smule av dette, har jeg ikke levet forgjeves».
Eva Scheer ble født for hundre år siden (1915). Hun var en norsk-jødisk forfatterinne, kulturarbeider og oversetter.
Hun er særlig kjent for bøkene sine med handling fra det litauiske shtetl-miljøet og en formidler av jiddisch eller jiddisk. Navnet jiddisch som betyr «jødisk» eller «jødisk tysk" er fra den germanske språkgruppen og er en blanding av tyske dialekter, med mange lånord fra hebraisk.
Fram til 1940 var jiddisk litteratur og presse i en blomstringstid. Ønsket om å opphøye jiddisk til nasjonalspråk fikk etterhvert mindre betydning som litterært språk da interessen for hebraisk vokste paralellt med sionismens framvekst.
Olga Golde Scheer, født Samelan (1862-1942), meddelte sine livserfaringer fra sitt hjemland Litauen, tidligere Russland, hvor familien levde i stor fattigdom. Som jøder fikk de erfare pogromer (russisk for ‘ødeleggelse’).
Fram til 1940 var jiddisk litteratur og presse i en blomstringstid. Ønsket om å opphøye jiddisk til nasjonalspråk fikk etterhvert mindre betydning som litterært språk da interessen for hebraisk vokste paralellt med sionismens framvekst.
På 1800- og 1900-tallet benyttet mange jødiske forfattere seg av språket i det landet de bodde i. Eva Scheer behandlet skjønnlitterære emner på sitt nasjonale språk og hadde rike kilder i sin bestemor Golde Scheer's fortellinger. Gjennom den muntlige tradisjon, hvis mål var å formidle den jødiske kultur, fant Eva sine historier.
Olga Golde Scheer, født Samelan (1862-1942), meddelte sine livserfaringer fra sitt hjemland Litauen, tidligere Russland, hvor familien levde i stor fattigdom. Som jøder fikk de erfare pogromer (russisk for ‘ødeleggelse’).
Golde og mannen Marcus var blandt de 2 1/2 millioner som flyktet fra Russland til Europa og Amerika mellom 1881 til 1914. Golde slo seg ned i Norge i 1905.
Et tiår seinere, i 1915, ble barnebarnet Eva født. Golde underviste barnet i morsmålet gjennom fortellinger, folkelivsskildringer med religiøse og verdslige temaer fra hennes rike jødisk kulturarv. Slik åpner Golde døren til historiske kilder og et rikt kulturliv av virkelighet og eventyr.
Krigen i Norge fikk et katastrofalt utfall for de norske jødene. Den 26. november 1942 la lasteskipet M/S "Donau" fra kai med 532 norske jøder om bord, deriblandt Olga Golde Scheer, da 80 år gammel, var om bord på båten sammen med hennes to døtre, tre svigersønner og fem barnebarn.
Golde kom ikke tilbake. Hun ble sendt til Auschwitz hvor hun ble drept den 1. desember, 1942. Ingen kom tilbake.
Golde kom ikke tilbake. Hun ble sendt til Auschwitz hvor hun ble drept den 1. desember, 1942. Ingen kom tilbake.
Barnebarnet Eva Scheer overlevde krigen. Hun skrev seinere: "Det er livsnødvendig å redde den kultur Hitler ville utrydde. Det har blitt min livsoppgave. Hvis jeg har kunnet være med på å redde den minste lille smule av dette, har jeg ikke levet forgjeves".
Eva Scheer førte etterhvert historiene i pennen. Bjørn Gabrielsen skriver i DN at gjennom hennes fortellinger er stemmen til bestemor Golde "en forteller som forventer at tilhørerne forstår at «Meishe Rebbeinu» betyr «vår lærer Moses» og at «svues» er den jiddische måten å omtale «den jødiske pinsen» på i høytiden shavuot. Dette er slik man forteller eventyr til barn man respekterer."
Eva Scheer arbeidet ca. to år som korrespondent i "Verden Idag" i begynnelsen av 1950 årene. Allerede før den tid begynte hun som “fast leverandør” til artikler, egne spalter, og bokanmeldelser i "Vårt Blad". Hun var stifter av Norsk Oversetterforening, samt bokanmelder for Arbeiderbladet.
Eva Scheer arbeidet ca. to år som korrespondent i "Verden Idag" i begynnelsen av 1950 årene. Allerede før den tid begynte hun som “fast leverandør” til artikler, egne spalter, og bokanmeldelser i "Vårt Blad". Hun var stifter av Norsk Oversetterforening, samt bokanmelder for Arbeiderbladet.
Eva Scheer ble Norges faste korrespondent for "The Jewish Chronicle» i begynnelsen av 50 årene. Hun ble fra 1951 knyttet til "Folkeakademiene" og fortsatte i 23 år.
Hun reiste samtidig for "Forsvarets Velferdstjeneste" som foredragsholder. Hun var medlem av styret i Norsk Litteraturkritikerlag fra 1976-1982 og styrets representant i Norsk Kunstnerråds representantskap i flere år.
Eva Scheer var kjent for sine kåserier i «Nitimen» under navnet Krydderdamen. Fra 1977 var hun styrets representant i Nordmannsforbundets komite for bidrag til oversettelser. Hun var med i en rekke leksika, oppslagsbøker, skolebøker, antologier, bl. a. "Jødiske fortellere" og eventyrbøker, Kultur og Vitenskapsdepartementets stiped for eldre fortjente kunstnere, samt diverse reisestipendier fra Norsk Forfatter og Oversetterfond.
Hun reiste samtidig for "Forsvarets Velferdstjeneste" som foredragsholder. Hun var medlem av styret i Norsk Litteraturkritikerlag fra 1976-1982 og styrets representant i Norsk Kunstnerråds representantskap i flere år.
Eva Scheer var kjent for sine kåserier i «Nitimen» under navnet Krydderdamen. Fra 1977 var hun styrets representant i Nordmannsforbundets komite for bidrag til oversettelser. Hun var med i en rekke leksika, oppslagsbøker, skolebøker, antologier, bl. a. "Jødiske fortellere" og eventyrbøker, Kultur og Vitenskapsdepartementets stiped for eldre fortjente kunstnere, samt diverse reisestipendier fra Norsk Forfatter og Oversetterfond.
Kilder:
Wikipedia
Hvem er hvem i norsk kulturliv
Wikipedia
Hvem er hvem i norsk kulturliv
