 |
| Israel Steinfeld - FOTO: Therese Alvik |
ISRAEL STEINFELD
Ålesund og Sunnmøre har aldri hatt en stor andel av jødiske innbyggere. Jøder har til alle tider vært en liten minoritet i Norge. Ålesund ligger i tillegg relativt langt unna de to religiøse menighetene i Trondheim og Oslo. Det er isærdeleshet en familie som har satt dype spor etter seg i perioden fra 1904 til 1945. I boken «Da byen gråt» av Therese Alvik nevnes hennes bestemors forhold til familien Steinfeld. Navnet er imidlertid kjent hos Ålesundere flest, særlig hos de godt voksne. Det er flere grunner til dette. Familien Steinfeld var aktiv i lokalsamfunnet og var velrenomerte.
Det fantes noen jødiske innbyggere i Ålesund på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet, men de fleste flyttet fra byen. Ålesund og Bergen var forøvrig de eneste byene på vestlandet med jødiske innbyggere i denne perioden.
Ved folketelling i 1890 hadde Abraham Goldman bodd i Tollbugata og bodde i byen så sent som i 1896, men flyttet senere til Sverige. Enkelte jødiske menn drev såkalt omførselshandel i Ålesund og i bygdekommunene rundt, bl.a Herman Feinsilber som meldte seg for byfogden i Ålesund i 1908. Tre år tidligere hadde Isak Feinsilber drevet handel i tre uker, Isak Simann var i 1907 meldt på «gaarden Spilkevik».
Moses Steinfeld (1853) ble født i Libau (idag del av Latvia), gift med Dora (1859, f. Gittelson) fra Szaki, Polen, hvor de ble tvunget til å bo innenfor gitte bosetningsområder. Pogromene begynte.
Dora emigrerte til Sverige da hun var 18 år gammel. Moses flyttet til Malmø i 1879 hvor de traff hverandre og giftet seg i 1880. De fikk sitt første barn Sara Rebekka, seinere ble Eva født i Malmø fire år senere. Et tredje barn, en sønn Jacob Benjamin er født i Strengsered (1886), deretter Israel (1889) i Jønkøping.
De ble innflyttere til Trondheim i 1892, hvor Leonard ble født i 1897. De bodde i Rafaelsveita 4 i Trondheim og barna ble elever ved Kalvskinnet skole. Det første jødiske lokalet ble oppreist i byen i 1899, hvor Moses ble det Mosaiske styrets første kasserer i 1905.
Sønnen Israel (aka Isak) flyttet fra familien sin i Trondheim til Ålesund i 1905. Han var da 16 år og hadde avviklet den obligatoriske folkeskolen og handelsskolen. Det var provisoriske ordninger med boforhold og brakker i byen etter bybrannen som fant sted i 1904. Brannen startet på Aspøya i lokalene til Aalesund Preserving Co. Brannen var en av de største i Norge, hvor ca. 850 hus ble ødelagt og minst 10 000 mennesker ble husville.
Det fantes noen jødiske innbyggere i Ålesund på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet, men de fleste flyttet fra byen. Ålesund og Bergen var forøvrig de eneste byene på vestlandet med jødiske innbyggere i denne perioden.
Ved folketelling i 1890 hadde Abraham Goldman bodd i Tollbugata og bodde i byen så sent som i 1896, men flyttet senere til Sverige. Enkelte jødiske menn drev såkalt omførselshandel i Ålesund og i bygdekommunene rundt, bl.a Herman Feinsilber som meldte seg for byfogden i Ålesund i 1908. Tre år tidligere hadde Isak Feinsilber drevet handel i tre uker, Isak Simann var i 1907 meldt på «gaarden Spilkevik».
Moses Steinfeld (1853) ble født i Libau (idag del av Latvia), gift med Dora (1859, f. Gittelson) fra Szaki, Polen, hvor de ble tvunget til å bo innenfor gitte bosetningsområder. Pogromene begynte.
Dora emigrerte til Sverige da hun var 18 år gammel. Moses flyttet til Malmø i 1879 hvor de traff hverandre og giftet seg i 1880. De fikk sitt første barn Sara Rebekka, seinere ble Eva født i Malmø fire år senere. Et tredje barn, en sønn Jacob Benjamin er født i Strengsered (1886), deretter Israel (1889) i Jønkøping.
De ble innflyttere til Trondheim i 1892, hvor Leonard ble født i 1897. De bodde i Rafaelsveita 4 i Trondheim og barna ble elever ved Kalvskinnet skole. Det første jødiske lokalet ble oppreist i byen i 1899, hvor Moses ble det Mosaiske styrets første kasserer i 1905.
Sønnen Israel (aka Isak) flyttet fra familien sin i Trondheim til Ålesund i 1905. Han var da 16 år og hadde avviklet den obligatoriske folkeskolen og handelsskolen. Det var provisoriske ordninger med boforhold og brakker i byen etter bybrannen som fant sted i 1904. Brannen startet på Aspøya i lokalene til Aalesund Preserving Co. Brannen var en av de største i Norge, hvor ca. 850 hus ble ødelagt og minst 10 000 mennesker ble husville.
 |
| FOTO: Therese Alvik |
Israel hadde adgang til Trondheim via hurtigruten som fremkomstmiddel og bestemte seg for å hjelpe David Scheer med drift av forretningen i Ålesund. David giftet seg i 1905 med Israels søster, Sara.
Israel kom til Norge da han var tre år gammel som nevnt og gav i ord og handling uttrykk for at han følte seg like norsk som andre Ålesundere. Han gikk også lengre enn sine søsken når det gjaldt å formalisere sin norske identitet. Selv om han var født i Sverige, ble han ikke automatisk svensk statsborger. Hans fars statsborgerskap var russisk og dermed gjaldt dette også barna.
Da Latvia ble erklært en selvstendig nasjon, åpnet mulighetene seg. Farens fødeby hadde blitt en del av Latvia og av den grunn klarte han omsider å få den erklæring han behøvde. I 1920, hele fem år etter at prosessen startet, mottok han endelig sitt statsborgerbevis. Andre jøder var i samme situasjon som Israel.
På slutten av 1800 tallet greide noen jøder å overbevise norske myndigheter om at en løsningsgerklæring fra Russland var umulig å fremskaffe. Denne avgjørelsen fikk positive følger for søkere som kom etter. Da den første verdenskrig brøt ut, snudde norske myndigheter i saken.
Israel ble norsk statsborger så sent som i 1920. Likevel finnes et bilde hvor han er iført norsk militæruniform. Under krigen måtte Israel fylle ut et omfattende spørreskjema om private anliggende. Han oppga der at han startet som infanterist i 1912.
Israel var 23 år på det tidspunktet. Myndighetene opplyste at ansøkeren hadde uttjent sin verneplikt her. Det viser seg at Israels tilfelle ikke var enestående, det var flere tilfeller av ikke norske statsborgere i det norske militæret.
Israel var 23 år på det tidspunktet. Myndighetene opplyste at ansøkeren hadde uttjent sin verneplikt her. Det viser seg at Israels tilfelle ikke var enestående, det var flere tilfeller av ikke norske statsborgere i det norske militæret.
 |
Lokalavisa Sunnmørsposten opplyste i 1918 at «forlovelse er inngått mellom Lea Levin, Kristiania (f. 1896) og hr. kjøbmand Israel Steinfeld (1889) Aalesund.» |
Israel var sterkt engasjert i det lokale foreningslivet. Han var en sosial ung mann og fant raskt arenaer der han knyttet kontakter og opparbeidet seg en stor omgangskrets. Kort tid etter at han flyttet til byen hadde han etablert nære vennskap som varte livet ut. Det var Isak han var kjent som blant venner og bekjente.
Ålesund turnforening var svært viktig for Israel hvor han ble medlem i 1907. Antagelig var det en av hans første organiserte aktiviteter. Medlemskapet varte helt fram til andre verdenskrig. Turnforeningen nøt stor respekt i byen med økende medlemstall. I 1906 hadde foreningen 1548 medlemmer. Israel la ned en betydelig innsats til foreningen.
Allerede året før jubileet i 1911, var han med i troppen ved det 7nde nasjonale landsturnstevne i Stavanger. Med i troppen, som bestod av ti mann, var også to av Israels nærmeste venner, Ole Jangaard og Andreas Giske. Treningen i den såkalte linjegymnastikken foregikk i latinskolens gymnastikksal. Etter ti år i foreningen ble han utnevnt til forturner.
Samme år ble Israel også valgt inn i styret og deretter leder av Møre turnkrets, hvor han var ansatt i minst et år. I 1937 er navnet hans knyttet både til «De eldres råd» og til husstyret. Som årene gikk, ble Israel medlem av klubben «Old Boys» kalt Turnmølla, som var en blanding av turn, show og revy. Israel var spesielt glad i humor og parodier. Turnmølla var nok en arena hvor han fikk dyrket denne siden av sin personlighet.
 |
| Israel Steinfeld - FOTO: Therese Alvik |
Israel arbeidet som forretningsmann hele sitt yrkesaktive liv og ble medlem av Ålesunds handelsforening, som var inndelt i flere underavdelinger, bl.a Manufakturhandlernes forening. Da andre verdenskrig brøt ut, var Israel medlem i styret for foreningen.
Ved oppstarten av Steinfelds Magasin i 1929, utvidet Israel sin virksomhet til å inkludere klær for kvinner og barn. Israel var også en ivrig bridgespiller i Aalesunds klubselskab, hvor han ble medlem i 1933. Blant klubbens medlemmer fantes mange profilerte Ålesundere.
Losje nr. 7 i Odd Fellow «Ragnvald Mørejarl» ble etablert i oktober 1919. Israel ble medlem i 1922 som varte resten av sitt liv. Blant eiendelene som under krigen ble beslaglagt fra Steinfeld, var også en ring knyttet til denne losjen.
Den første tiden i Ålesund var Israel ansatt i svogerens og farens forretning. Etter fem år, i en alder av 21 år, søkte han større utfordringer, og tok samme beslutning som søsteren Sara hadde gjort tidligere. Han bestemte seg for å gå sin egen vei. Faren Moses hadde på dette tidspuntet flyttet til Ålesund og kunne selv stå for driften av forretningen. Datteren Eva hadde flyttet til byen og i tillegg var yngste sønn Leonard i ferd med å avslutte sin handelskoleutdanning.
I november 1910 startet Israel opp «Londoner 15 øres basar» i et lokale rett over gata for sin fars forretning, i Scheldrups Hotell i Kongens gate 28, hvor han solgte kortevarer som postkort, leker, kammer, sysett, osv.
I motsetning til Moses, hadde Israel stor tro på å investere i reklame. Han benyttet seg flittig av denne strategien. Annonsene viser til et variert varespekter: vaskesett og potteskjulere, osv. Følgende annonsetekst gir litt innsikt i kriteria: «To fikse Damer, flinke til at ekspedere kan strax faa plads Steinfeld Skansen.» Israels forretning gikk godt. I 1914 startet han ny filial kalt «Utenomsundets Basar» i Kirkegata 9 og kunne snart reklamere med å ha byens største utsalg i leker, dukker, dukkevogner, barnesykler, gyngehester og ulike mekaniske leker.
Lokalavisa Sunnmørsposten opplyste i 1918 at «forlovelse er inngått mellom Lea Levin, Kristiania (f. 1896) og hr. kjøbmand Israel Steinfeld (1889) Aalesund.» Leas mor, Henriette (født Kranzdorf), vokste opp i Sverige men var født i Tyskland. Leas far, Leib (Leopold) Levin, flyttet fra Russland til Norge på 1870 tallet. Lea og Israel fikk to barn, Reidun og Morten.
Barna opplevde mange vidunderlige somre på Skodje og var aktive i turn og speiderbevegelsen. Som barn gikk de på Fagerli skole og seinere ved Aalesund høyere offentlige allmueskole eller Latinskolen. Planen var at Reidun skulle satse på en musikk-karriere siden hun var veldig musikalsk.
Morten hadde tidlig bestemt seg for å bli lege. Han var også dyktig til å skrive og ble redaktør for skoleavisa. Morten spilte violin og hadde en aktiv fritid med venner. Morten gikk også på Latinskolen. Reidun begynte studier ved Ulvestad handelshøyskole høsten 1942, men fikk aldri tatt eksamen. I oktober startet nemlig de massive tiltakene for den endelige løsningen på «jødespørsmålet» over hele landet.
Det var ulike trakasseringer rettet mot Steinfeld, bl.a ble forretningen påmalt. Medlemmer av hirden stod utenfor døren for å hindre kunder i å handle i forretningen. Israel ble arrestert i mai 1941, men ble sluppet fri.
25. april, 1940 ble byen rystet av flyangrep. Aspøy skole brant like etter.
Gestapo forlangte i mai 1940 medlemslister av de to jødiske menighetene i Oslo og Trondheim, og jødenes radioapparater ble beslaglagt. Fortegnelsen over jøder i Ålesund fastslo at det bodde fem jøder i byen, foruten fire av familien Steinfeld var også Carl Ivar Seligmann. Flere jøder ble arrestert, først i Nord-Norge, deretter i Trondheim vinteren 1941/42. Den store arrestasjonsbølgen fulgte 26. oktober – 26. november. Israel ble imidlertid arrestert for andre gang, i mai 1942.
15. mai kl 11:10 ble fangen Israel Steinfeldt registrert i Ålesund kretsfengsel. I den anledning skulle diverse opplysninger fylles inn i protokollen. I kategorien «Hvorfor indsat?» var det kun ført opp et spørsmålstegn. Israel hadde ikke brutt norsk lov. Heller ikke illegalt arbeid eller motarbeider av fienden var han skyldig i. Den eneste grunn til arrestasjonen var at han var født jøde. Penger og eiendeler ble beslaglagt i forbindelse med arrestasjonen. Steinfeld Magasin ble da også beslaglagt.
Israel satt i kretsfengselet i 33 dager. Ålesund er en liten by og ryktene om arrestasjonen spredte seg. Han ble daglig ført til Aspøy skole for å arbeide. Her var det oppsamlingsplass for konfiskerte radioapparater. Leo Eitinger hadde samme arbeidsoppgave. De skulle registrere dem med navn, merke dem med nummer og plassere dem etter rang og verdighet. Disse ble beslaglagt som straff for befolkningens fiendlige innstilling.
Transporten av fangene skjedde til fots gjennom byens gater. Langs ruten lå Latinskolen der Israels barn var elever. «Jeg husker dem som det jeg vil kalle to skjønne elever. Jeg skal aldri glemme dem når de stod ved vinduet i klasserommet og så faren passere i arbeidskommandoene nede på gata. De fortalte aldri hva de selv følte».
Den 18. juni, 1942 ble Israel overlevert til det tyske sikkerhetspoliti i Trondheim, og sendt til Vollan, hvor de ble utsatt for vold, represalier og fikk veldig dårlig kost. Derfra ble de sendt til Falstad den 6. august.
Han var med i en fangetransport til Kvænangen i Troms der de skulle benyttes som arbeidskraft til å bygge snøskjermer og vegoverbygninger for å sikre tyskerne forsyningslinjer i nord. Han ble seinere beordret ombord et skip og sendt via Trondheim til Grini hvor han ankom 21. november.
Den 26. november ble Israel sendt fra Oslo sammen med 26 andre jødiske menn i skipet «Monte Rosa». Skipet hadde tidligere blitt brukt til å frakte turister langs norskekysten. Israel følte seg beskyttet på grunn av sitt norske statsborgerskap: «Jeg er norsk statsborger. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har intet å frykte.»
Skipet seilte i retning Århus, derfra fraktet med tog til Hamburg, hvor de oppholdt seg ca. en uke. De ble i Berlin en uke og all bagasje ble fratatt dem. De ankom Auschwitz 11. desember, 1942, hvor Israel ble erklært arbeidsdyktig og fikk utlevert tynn fangedrakt.
Israel ble ført til Monowitz–Buna eller Auschwitz III, hvor han arbeidet for IGI Farben konsernet.
15 mai, 1943, ble det bekreftet at Israel Steinfeld hadde blitt drept i Auschwitz.
Gestapo forlangte i mai 1940 medlemslister av de to jødiske menighetene i Oslo og Trondheim, og jødenes radioapparater ble beslaglagt. Fortegnelsen over jøder i Ålesund fastslo at det bodde fem jøder i byen, foruten fire av familien Steinfeld var også Carl Ivar Seligmann. Flere jøder ble arrestert, først i Nord-Norge, deretter i Trondheim vinteren 1941/42. Den store arrestasjonsbølgen fulgte 26. oktober – 26. november. Israel ble imidlertid arrestert for andre gang, i mai 1942.
15. mai kl 11:10 ble fangen Israel Steinfeldt registrert i Ålesund kretsfengsel. I den anledning skulle diverse opplysninger fylles inn i protokollen. I kategorien «Hvorfor indsat?» var det kun ført opp et spørsmålstegn. Israel hadde ikke brutt norsk lov. Heller ikke illegalt arbeid eller motarbeider av fienden var han skyldig i. Den eneste grunn til arrestasjonen var at han var født jøde. Penger og eiendeler ble beslaglagt i forbindelse med arrestasjonen. Steinfeld Magasin ble da også beslaglagt.
Israel satt i kretsfengselet i 33 dager. Ålesund er en liten by og ryktene om arrestasjonen spredte seg. Han ble daglig ført til Aspøy skole for å arbeide. Her var det oppsamlingsplass for konfiskerte radioapparater. Leo Eitinger hadde samme arbeidsoppgave. De skulle registrere dem med navn, merke dem med nummer og plassere dem etter rang og verdighet. Disse ble beslaglagt som straff for befolkningens fiendlige innstilling.
Transporten av fangene skjedde til fots gjennom byens gater. Langs ruten lå Latinskolen der Israels barn var elever. «Jeg husker dem som det jeg vil kalle to skjønne elever. Jeg skal aldri glemme dem når de stod ved vinduet i klasserommet og så faren passere i arbeidskommandoene nede på gata. De fortalte aldri hva de selv følte».
Den 18. juni, 1942 ble Israel overlevert til det tyske sikkerhetspoliti i Trondheim, og sendt til Vollan, hvor de ble utsatt for vold, represalier og fikk veldig dårlig kost. Derfra ble de sendt til Falstad den 6. august.
Han var med i en fangetransport til Kvænangen i Troms der de skulle benyttes som arbeidskraft til å bygge snøskjermer og vegoverbygninger for å sikre tyskerne forsyningslinjer i nord. Han ble seinere beordret ombord et skip og sendt via Trondheim til Grini hvor han ankom 21. november.
Den 26. november ble Israel sendt fra Oslo sammen med 26 andre jødiske menn i skipet «Monte Rosa». Skipet hadde tidligere blitt brukt til å frakte turister langs norskekysten. Israel følte seg beskyttet på grunn av sitt norske statsborgerskap: «Jeg er norsk statsborger. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har intet å frykte.»
Skipet seilte i retning Århus, derfra fraktet med tog til Hamburg, hvor de oppholdt seg ca. en uke. De ble i Berlin en uke og all bagasje ble fratatt dem. De ankom Auschwitz 11. desember, 1942, hvor Israel ble erklært arbeidsdyktig og fikk utlevert tynn fangedrakt.
Israel ble ført til Monowitz–Buna eller Auschwitz III, hvor han arbeidet for IGI Farben konsernet.
15 mai, 1943, ble det bekreftet at Israel Steinfeld hadde blitt drept i Auschwitz.
Utdrag med tillatelse fra
Therese Alviks bok
