Fritjof Nansen 1889 - Foto Wikipedia

N A N S E N H J E L P E N

ANNO 1938

Nansenhjelp, norsk humanitær organisasjon som på initiativ av Odd Nansen ble stiftet høsten 1936.

Formålet var å yte hjelp til de hundretusener som ved fredsslutningene etter den første verdenskrig hadde mistet sin statsborgerrett og siden hadde vært uten beskyttelse fra Folkeforbundet eller noen annen organisasjon. 

Som sin første oppgave utførte Nansenhjelp et stort hjelpearbeid for de statsløse i Østerrike, og oppnådde etter Anschluss 13. mars 1938 og den tyske innmarsj i Tsjekkoslovakia 15. mars 1939, innreisetillatelse til Norge for 200 voksne flyktninger og 60 barn. 

1940

Under vinterkrigen 1939–40 organiserte Nansenhjelp en hjelpeekspedisjon i Finland. Virksomheten ble finansiert ved bidrag fra private, fra staten og fra den norske Nobelkomité.

I mai 1940 ble det satt i gang en innsamling til de krigsherjede strøk i Norge, og Nansenhjelp sluttet seg i juni 1940 til Nasjonalhjelpen. De flyktningene som var i Norge fikk også hjelp så langt råd var, og mange ble hjulpet til Sverige. Høsten 1942 ble Nansenhjelps kontor stengt av myndighetene, men opprettholdt likevel en viss virksomhet resten av okkupasjonstiden. Etter 1945 ble Nansenhjelp integrert i Europahjelpen.

- - - - - - - - - - - - - - -

Julen 1921 rettet Fritjof Nansen en appell til verden: Den måtte hjelpe de ulykkelige i Volgadalen der “millioner av mennesker pines langsomt tildøde av sult, og hvor mange millioner vil bli utryddet hvis ikke tilstrekkelig hjelp blir sendt straks.“ Nansen tok samtidig et oppgjør med de hatefulle politikerne som for å skade hjelpearbeidet insinuerte at det var politisk. De søkte å undergrave tilliten til det ved å påstå at maten ikke kom frem til de sultende og så videre. 

Berlin 1920s - foto Wikipedia

"Dette," sa Nansen, “er svarte løgner, oppfunnet av mennesklige djevler som for politiske intrigers skyld ikke tar i betenkning å ofre millioner til sult og elendighet.”

I morgen begynner Nansenhjelp-uken. Aldri har noe hjelpearbeid med større rett båret Nansen’s navn. Det er jo hans eget arbeid for å hjelpe de landflyktige som fortsettes.

Alle de komitteene som før hver for seg har hjulpet flyktninger er gått sammen i et fellesutvalg. Det leder Nansenhjelp-uken og skal disponere de 25, 000 kroner som Stortinget bevilget til Flyktningehjelpen. Hjelpearbeidet er vel å merke et ledd i den store internasjonale aksjonen, som den amerikanske utenriksminister Cordell Hull har tatt opptaket til. Hans plan forutsetter slike fellesaksjoner som den norske. Private hjelpeaksjoner skal ta de tyngste løftene støttet med bevilgninger fra myndighetene. Det er med andre ord her tale om Norges offisielle innsats i en verdensomfattende arbeid som foregår i nøye samarbeid med Nansen-byrået i Geneve.

Hjelpen når alle flykninger. Den kan gå til tyske eller russiske emigranter til forretningsfolk, åndsarbeidere, politikere eller til folk som er fordrevet på grunn av sin rase. Flyktningeaksjonen kjenner ikke forskjell på jøde eller greker, på sosialister eller hvite emigranter fra Sovjet Samveldet. Sjelden har det vart gjort så meget for å fjerne det minste spor av politkk fra et hjelpearbeid. Derfor regnet en med enstemmig tilslutning. Vi deklarerer jo gjerne om “Nansens land” og nå var det jo ikke engang et aldri så løst påskudd til mistenkeliggjørelse engang. Regnet en med. 

Men da regnet en ikke med Aftenposten. Bladet later til å ville gjøre det lite lystelige kapitler Aftenposten og Nansen enda mer innholdsrikt. Denne gangen svinger ikke Aftenposten storsleggen. Det virker hemmende på bladet at biskop Berggrav og Høyres to førere C. Hambro og Joh. H. Andersen har skrevet under hjelpekomiteens opprop. Derfor tør det ikke slå fra seg i åpen mark, men sniker seg inn i et sidesmug og sprer insinuasjoner som det håper skal gjøre sin virkning. 

"Dette blandede, tildels rent partipolitiske selskap” kaller Aftenposten de oppofrende kvinner og menn som vil hjelpe de ulykkelige. Bladet nøyer seg ikke med å unnsi det arbeidet som Høyres fører støtter ved navns underskift en insinuerer at det er partipolitisk preget for å svekke tilliten til det. Det er karakteristisk at Aftenposten ikke bringer en eneste faktisk opplysning om hvordan hjelpearbeidet er lagt an og hvordan pengene skal disponeres.

Aftenposten var meget moralsk forarget da Sovjet Samveldet (i første omgang) stemte ned det nye Nansen byrået i Geneve fordi det også skulle ta seg av russiske emgiranter. Forargerlig å ta politiske hensyn når ulykkelige mennesker skal hjelpes, sa aftenposten dengang. Et riktig standpunkt. Men nå opptrer Aftenposten nøyaktig på samme måte som bolsjesvikene i Geneve og enda krever det at folk skal ta dets anfall av moralsk forargelse alvorlig.

Nationen med alle sin fascistsympatier løper idag Aftenposten til undsetning. Det er “offentlig anerkjennelse av en viss politisk retning” skriver bladet hvis Stortinget bevilger de 25,000 kronene til hjelpearbeid, i overenstemmelse med forutsetningene for den amerikanske utenriksministers aksjon. Og bondepartimannen Handberg erklærte i Stortinget igår at bevilgningene er en “honnør til mystiske foreninger.” Norge skal vel ikke “bli et fristet for politiske flykninger av alleslags selv om de er forbrytere,” sa han. Begge uthevelser er foretatt av Nationen og vi forstår meningen med dem.

For politiske intrigers skyld vil ikke Aftenposten og Nationen hjelpe mennesker i nød. Det får bli deres egen sak. Men det skal ikke bli glemt at de går videre, søker å mistenkeliggjøre og skade et idealistisk hjelpearbeid i håp om at det skal komme færre penger inn.

Skammelig er et mildt uttrykk for slik traffik. Men tross insinuasjoner og mistenkeliggjørelse overfor Fritjof Nansen i 1921-22 ydet Norge dengang etter folketallet et større bidrag til de ulykkelige i Volgadalen enn noe annet land i verden. Aftenpostens og Nationens opptreden vil sikre et lignende resultat nå. 

C. Hambro - foto Wikipedia

At Bondepartiet i Stortinget for engangs skyld fulgte sitt hovedorgan og stemte mot bevilgningene idag skal nok bli husket. Heldigvis var det bare en liten del av Høyre som fulgte Aftenposten. De fleste fulgte Hr. Hambro og reddet partiet fra den skammen som Bondepartiet står med idag. 

Med tillatelse

Fra "Motstand" av Ragnar Vold - skrevet 18 juni, 1938

Store Norske Leksikon Tim Greve